Solklinten

Det handler ikke nødvendigvis om å bestige det høyeste fjellet i verden, kjempe seg igjennom endeløse regnskoger eller overleve under de kaldeste forhold. Det er ikke det ekstreme som drar oss ut på tur. Turer kan være luftige og kalde, men det er ikke det som er hovedingredienser på våre turer i fjell og mark. Det er selve reisen, opplevelsen underveis, som drar oss opp av sofaen og ut til naturen der ute. Man kan utfordre seg selv i blant og sette mål man vil oppnå, men oftest rekker det med vakker naturopplevelse. Det er et mål i seg selv. Å oppleve naturen.

Med den filosofien i bakgrunn var det ganske naturlig at Birks første tur ikke handlet om å bevise for alle at ”se her hvor ekstreme foreldre vi er som drar vårt barn med på en slik farlig tur”. Nei, vi startet fint og forsiktig med å ”bestige” Mjörns (øy i Bohuslän) høyeste punkt, nemlig Solklinten på 107 moh. Birk på bare 10 dager sov seg igjennom hele turen i en Babybjörn, tett inntil pappas hjerte.

Solklinten-ekspedisjonen bød på flere spennende opplevelser som Birk sov seg igjennom. Pappa og Birk tok sitt første hopp over ”helvetesgapet” og krøp under steinblokker i grotter. Potensielle klatresprekker ble undersøkt og utsikten over Stigfjorden ble beundret. I skogen kvitret fugler og på bakken bugnet det av blomster og vekster. Vi fant rumpetroll, en padde og en buorm på vår vei.

Turen ble avsluttet med Lejonet & Björnen-is på Sundsby säteri. En liten tur med utrolig mye glede. Vi har kommet oss ut på vår første tur med vår lille sønn!

Å komme seg ut på slike små utflykter krever ikke så masse av en småbarnsfamilie på tre. Maten produserer mamma mens turen pågår og Birk sover bedre på pappas brøst enn i en seng. Varmt var det og for å beskytte den sarte huden til Birk knøt vi et skjerf rundt pappas skuldre for å skape skygge. Bare å passe på at det ikke ble for varmt under skjerfet.

Mange synes det virker skummelt å dra ut i naturen med et så lite barn og holder seg hjemme hvor alt er tilpasset for amning og bleieskifte, men for oss er det alt annet en skummelt. Så lenge barnet har tørr bleie, er passe varm og kan få mat når den har behov for det så har barnet det like fint ute i naturen som her hjemme. Kanskje til og med bedre? Og vi tror at det barnet som har det aller best har foreldre som er glade og fornøyde. Da har man positiv energi med seg inn i hverdagen med alle sine praktiske utfordringer.

Snart er vi klar for nye eventyr!